Mudo

Jeg kan komme hjem fra jobb, være slækk og sliten, føle at jeg virkelig ikke har ork til å gjøre annet enn å hive en lettlaget middag på bordet og så knele i sofaen. Men av erfaring vet jeg at det blir noe helt annet når jeg bare kommer på trening. Det hender jeg sleper meg dit, mer mot min vilje enn med, for så å oppdage en energi jeg ikke trodde jeg hadde i det klassen begynner. Jeg føler at hode og kropp våkner fra bevisstløs tilstand til liv igjen mens vi går poomse, slår og sparker, tøyer og trener styrke. Når klassen er over er jeg i kjempehumør og føler at jeg kunne gå på en arbeidsdag til med det samme. Det er det aller viktigste for meg.

Jeg kjenner mange som har lyst til å begynne å trene. Helst fordi de syns de bør. Som oftest går de i gang med en idrett som skal gi maksimal styrke eller optimal kondisjonstrening. Det er den eneste motivasjonsfaktoren ­ kanskje i tillegg til at prisen på medlemskapet er så høy at de ikke syns de kan la være å gå. Den motivasjonsfaktoren varer sjelden lenge.

Motivasjonen ved å bli sterk og utholdende varer ikke alltid så lenge den heller, ganske enkelt fordi de syns det er dørgende kjedelig. Etter en treningstime er de kanskje fornøyd. Ikke fordi de har hatt det gøy eller har fått et kick ut av treningen, men fordi de har gjort noe de syns de bør. Og fordi de er ferdige for denne gang.

Jeg syns det er mye viktigere å velge en treningsform som man syns er morsom, som gjør at det ikke er et ork å gå på trening, men noe man gjør fordi man faktisk har lyst. Da er jeg overbevist om at "prosjekt trening" lar seg gjennomføre, ikke bare fire uker før bikinisesongen og to uker etter jul, men i lengden. Det spiller liten rolle om det er å danse hjemme på stuegulvet eller å sykle en runde i skogen. Det viktigste er at man er i bevegelse og bruker kroppen sin.

Jeg blir passe sterk av taekwondo, passe utholdende, og jeg er smidigere og mykere enn de fleste jeg kjenner. Det er klart jeg kunne ha blitt sterkere ved å løfte vekter, fått opp kondisen enda mer ved å trene aerobics. Eller kanskje ikke. Faren er stor for at jeg ikke hadde fullført treningen lenge nok til å få maks uttelling. Og hva er vitsen da?

Pia Strømstad, (42). Sort belte. Journalist og mor til to.