I medgang og motgang
Selvtillit er et merkelig ord. Det er tilsynelatende positivt ladet, men det sier egentlig ingenting om et menneskes indre verdier.
12.08.2010
Selvtillit er et merkelig ord. Det er tilsynelatende positivt ladet, men det sier egentlig ingenting om et menneskes indre verdier. Det sier bare at hvem du nå enn er, så har du tillit til deg selv. Hvor ofte ser vi ikke idrettsutøvere som før en konkurranse (vi har vel alle OL i Beijing høyt oppe i bevisstheten) fremstår nesten sprekkeferdige av nettopp selvtillit? Også hjalp det dem ikke til å vinne, merkelig nok. Opp som en bjørn, ned som en fell. Og selvtilliten har forsvunnet som dugg for solen.
Hvor ofte ser vi ikke brautende bøller som strutter av selvtillit - for så å bruke all energi på å mobbe sine medmennesker? Eller selvtilfredse politikere og næringslivsledere som lirer av seg plattheter under en ring av nettopp - selvtillit? Og selvtillit skiller heller ikke mellom det onde og det gode. Fra historien vil f.eks. både Hitler og Jesus fremstå som personer med sterkt velutviklet selvtillit.
Selvtillit hører nøye sammen med selvinnsikt, et godt selvbilde, og selvrespekt (og respekt for andre). Engelskmennene bruker uttrykket self-esteem, som bærer i seg betydningen det å være klar over sin egen verdi som menneske og selve livets grunnleggende verdier. I det følgende vil vår bruk av ordet selvtillit innebære det samme.
Selvtillit, eller manglende sådan, utvikles tidlig:
- Et barn som får mye kritikk, lærer seg å fordømme.
- Et barn som opplever fiendskap, lærer seg å slåss.
- Et barn som gjøres til latter, utvikler blyghet.
- Et barn som stadig får oppleve skam, lærer å kjenne seg skyldig.
Sett mot den bakgrunnen har ikke brautende bøller selvtillit. De prøver desperat å skjule sin utrygghet, sin mangel på et godt selvbilde og selvrespekt gjennom nedbrytende handlinger. Selvtillit innebærer en indre trygghet og tro på egne verdier - IKKE at du er en tøffing eller verdensmester. Og for å realisere våre indre verdier, må vi ledes av den rette blandingen av fornuft og følelser, av formål i livet, og av tro på oss selv og det vi gjør - av selvtillit.
- Et barn som behandles med toleranse, lærer seg tålmodighet.
- Et barn som får oppmuntring, lærer seg fortrolighet.
- Et barn som får ros, lærer seg å sette pris på.
- Et barn som får oppleve ærlig spill, lærer seg rettferdighet.
- Et barn som aksepteres og møtes med vennskap, lærer seg å kjenne kjærlighet til verden.
Slik bygges selvtillit, selvrespekt og respekt for andre. Hos oss på MUDO er det disse verdiene som står sentralt. Vi opparbeider indre trygghet og et godt selvbilde, ikke verdensmesterholdninger. Vi lærer å leve med våre sterke og svake sider. Vi tåler å tape og vi tåler å vinne. Vi tåler motgang, og vi tåler medgang. Vi tør å gå videre. Med vår selvtillit intakt. Og ut fra vår respekt for oss selv, behandler vi andre med respekt.
Selvtillit og selvrespekt virker inn på alt vi fortar oss i livet. Et godt selvbilde fremmer holdningen "Ja, jeg kan!", i motsetning til "Nei, det greier jeg ikke." Altfor mange mennesker bekymrer seg for å mislykkes. De tviler på seg selv og sine evner. Dårlig selvtillit virker negativt inn på alt de tenker, sier og gjør. For å avslutte med et lite sidesprang til Østfold - i Fredrikstad heter det "det årnær seg!" I Sarpsborg "det nøtter'nte."
Hvem ville du heie på?
Selvtillit og selvrespekt henger nøye sammen med vår grunnholdning til livet, de verdier som skal lede oss gjennom det, og hvordan vi makter å leve det ut som fullverdige og stolte mennesker.
Sagt på MUDO-språket: selvtillit er ditt beste selvforsvar!